Klokken 10.00 presis åpnet vi portene sammen alle tre – butikken var endelig åpen. Og utenfor strømmet regnet ned. Det regnet så mye at vi fort skjønte at kritt på tavler med butikknavn og åpningstider var nokså fånyttes, det regnet bort så fort vi fikk skiltene utenfor døren. Vi kokte kaffe og varmet snurringser, og ble stadig overrasket over venner og bekjente, gamle kunder og nysgjerrige naboer som tok turen innom. Kjempegøy med positiv respons og mange gode samtaler og lykkeønskninger (og kake, fruktkurver, vin og blomster(!)). Ja, da fikk det bare regne så mye det ville utenfor!

Da klokken siden bikket 18 og vi stengte portene for dagen, var vi slitne, men lykkelige over å endelig være i gang med butikken. Og tenk – i morgen er det på’n igjen!